Om næringslivet i Tromsø kommune
Regionen har et stort potensial for verdiskaping i historiske næringer som fiskeri, havbruk og reiseliv, så vel som i kunnskaps- og teknologinæringene. Det er i dag store muligheter for en grønn næringsutvikling som er nødvendig for å møte utfordringene vi står overfor.
For å lykkes, kreves det mer samarbeid på tvers, og at vi gjør de rette veivalgene underveis.
Tromsøscenariene
På oppdrag fra Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen har EY utviklet et kunnskapsgrunnlag som tar for seg tre scenarier for Tromsøs næringsliv frem mot 2035.
Rapporten har mest fokus på Tromsø sine største næringer, og ser på karakteristikker, barrierer og muligheter ved dagens og fremtidig næringsutvikling i Tromsø. Kunnskapsgrunnlaget er basert på både fakta om enkeltbedrifter i Tromsø, kombinert med intervjuer, innspillsmøter og dokumentgjennomgang av rapporter og analyser.
Hovedfunnene fra rapporten
Tromsø har naturgitte forutsetninger for å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. De sentrale verdikjedene er knyttet til arktiske datasett om endringer i økoystemer og overvåkning av hav og miljø gjennom satellitt-tjenester, droneteknologi. Det er også kartlagt muligheter for bærekraftig fôr til havbruk og landbruk, oppdrett av nye planter og arter fra havet, mesopelagisk fiskeri og teknologi, grønn havn og skipsfart, grønn hydrogenproduksjon, og reiseliv.
Kunnskapsgrunnlaget har avdekket en rekke veivalg og barrierer som må forseres dersom vi skal lykkes med å realisere forretningsmulighetene. Dette inkluderer først og fremst den demografiske utviklingen, rekruttering av riktig kompetanse samt å lykkes med å kommersialisere forskning til nye muligheter for eksport. Det er også en sentral barriere at Nord-Norge i stor grad mangler sterke klynger og tverrsektorielle samarbeid for å skalere pilotprosjekter. Forserer vi disse barrierene vil vi kunne øke vår attraktivitet for nyetableringer fra nasjonale og internasjonale lokomotiver, og tiltrekke oss riktig kompetanse og aktører som kan bidra til kommersialisering.
Kunnskapsgrunnlaget har identifisert et potensielt utfallsrom på ca. 7 milliarder målt i verdiskapning og ca. 12 000 sysselsatte mellom uønsket og foretrukket fremtid. Mot 2035 viser analysen for foretrukket fremtid en betydelig vekst i privat sektor, hvor Tromsø klarer å utnytte sine styrker for å kapre mulighetsrommet i Arktis. • Ved uønsket fremtid vil det bli svært vanskelig å finansiere velferdsordninger, og utfordrende å fortsette å levere forskning i verdensklasse og sikre vekst i både privat og offentlig sektor i Tromsø.
Blå næring
Gjennom bruk av havet som en ressurs har de marine og maritime havnæringene spilt en viktig rolle i utviklingen av Tromsø-regionen. I dag er Tromsø Norges største fiskerihavn.
Vi er ledende på både kommersialisering, utvikling og forskning på akvakultur og oppdrett, og det eksporteres Nord-norsk fisk til hele verden. Vi arbeider for å utnytte havressursene på en mer bærekraftig måte. Sjøfart er i dag kommunens største utslippspost. Det arbeides for å gjøre både sjøfart og havnevirksomhet grønnere for å bidra til et klimanøytralt Tromsøsamfunn.
Gjennom regionens geografiske fortrinn og store kunnskapsgrunnlag, kan Tromsø være en del av fremtidens løsninger innenfor blant annet:
- Mer bærekraftig fiskeri og akvakultur
- Havbasert fornybar energi
- Elektrisk og hydrogendrevet havbasert transport
- Karbonlagring og beskytte av våre marine økosystemer
Reiselivsnæringen
Tromsø er inngangen til Arktis for besøkende der mange ankommer fra storbyer på kontinentet eller småflyplasser tilknyttet det nordnorske kortbanenettet.
Mer enn 4000 mennesker er ansatt i reiselivsnæringen.
Reiselivet har utviklet seg til å bli en av Tromsøs viktigste næringer, og bidrar til betydelig verdiskaping, sysselsetting og internasjonal synlighet. Reiselivet har også stor betydning for utvikling av transporttilbud, kulturtilbud, serveringssteder og opplevelsesnæringer i regionen.
Tromsø fungerer både som et reisemål i seg selv og som et knutepunkt for reiseliv i Nord-Norge. Besøkende kommer til kommunen via fly, cruise og andre transportformer, og benytter Tromsø som base for aktiviteter og opplevelser både i kommunen og i omkringliggende kommuner. Den sterke veksten de siste årene har i stor grad vært drevet av økt internasjonal etterspørsel etter arktiske natur- og kulturopplevelser, kombinert med bedre tilgjengelighet gjennom flere direkte flyforbindelser.
Tromsø er en helårsdestinasjon med to tydelige høysesonger. Vinterturismen er særlig knyttet til nordlysopplevelser, hvalsafari og andre naturbaserte aktiviteter, mens sommerhalvåret preges av midnattssol, friluftsliv, natur- og kulturopplevelser. Dette bidrar til besøksaktivitet gjennom hele året og gir grunnlag for helårige arbeidsplasser i deler av næringen.
Sterk vekst i besøk og overnattinger
Tromsø har de siste årene opplevd en besøksvekst som er blant de sterkeste i Norge. I 2025 ble det registrert 1 306 969 kommersielle overnattinger i kommunen. Samme år hadde Tromsø lufthavn 2 881 478 ankomster, mens Tromsø havn mottok 180 cruiseanløp og 193 362 cruisegjester. Det estimeres at Tromsø i vintersesongen har mellom 12 000 og 16 000 besøkende per dag.
Den økte tilgjengeligheten gjennom nye internasjonale flyruter har vært en sentral driver for veksten. Tromsø er i dag et internasjonalt reisemål med besøkende fra hele verden, hvor USA, Tyskland og Storbritannia er blant de viktigste utenlandske markedene.
Veksten skaper store muligheter for næringslivet, men medfører samtidig utfordringer knyttet til kapasitet og samfunnsutvikling. Kommunens tåleevneanalyse viser at besøksnivået i enkelte perioder overstiger kapasiteten til deler av infrastrukturen og lokalsamfunnet. Belastningen er særlig synlig innen trafikk, boligmarked, kollektivtransport, utfartsområder og naturbaserte besøksmål.
Reiselivets betydning for arbeidsplasser og verdiskaping
Reiselivet er en viktig sysselsettingsmotor i Tromsø. I 2025 var det registrert 5 582 arbeidsforhold i reiselivsnæringen, noe som tilsvarer om lag 10 prosent av alle arbeidsforhold i kommunen. Næringen skaper arbeidsplasser innen overnatting, servering, transport, kultur, handel og opplevelsesbaserte virksomheter.
Utviklingen har samtidig bidratt til omfattende økonomiske ringvirkninger. Tidligere analyser viser at reiselivet sysselsatte om lag 3 900 personer direkte og ytterligere 1 550 gjennom ringvirkninger. Reiselivet er derfor en sentral del av kommunens samlede næringsgrunnlag og regionale verdiskaping.
Samtidig peker nyere analyser på utfordringer knyttet til økonomisk lekkasje gjennom internasjonale bookingplattformer og eksternt eierskap. Tromsø kommune har derfor framhevet behovet for sterkere lokal verdiskaping, lokalt eierskap og flere helårige arbeidsplasser som en viktig del av framtidig næringsutvikling.
Korttidsutleie og boligmarked
Den sterke veksten i reiselivet har ført til en betydelig økning i korttidsutleie. I desember 2025 var det registrert 3 915 Airbnb-enheter i Tromsø, en vekst på 24 prosent fra året før. Tromsø har i dag et av de mest omfattende markedene for korttidsutleie i Norge, sett i forhold til folketall.
Korttidsutleie har vært avgjørende for å dekke overnattingsbehovet i perioder der hotellkapasiteten ikke har vært tilstrekkelig. Analysene viser at veksten i besøksnæringen de siste årene i stor grad har blitt muliggjort gjennom Airbnb og andre plattformer.
Samtidig dokumenterer både tåleevneanalysen og utredningen om korttidsutleie at utviklingen påvirker boligmarkedet. Økt lønnsomhet i korttidsutleiemarkedet gjør det mer attraktivt å leie ut til turister enn til fastboende, noe som bidrar til økt press på leiemarkedet og høyere boligpriser. Dette rammer særlig studenter, unge og andre grupper med begrenset tilgang til boligmarkedet.
Innbyggerundersøkelsen viser at ni av ti innbyggere mener turismen gjør det vanskeligere å leie bolig i Tromsø, og at boligspørsmålet er blant de viktigste utfordringene knyttet til den sterke besøksveksten.
Vekst og lokal tåleevne
Reiselivets videre utvikling handler ikke bare om vekst i antall besøkende, men også om hvordan veksten påvirker lokalsamfunnet. Tromsø kommunes tåleevneanalyse viser at reiselivet skaper betydelige verdier gjennom arbeidsplasser, aktivitet i næringslivet og et bredere tilbud av tjenester, kultur og opplevelser. Samtidig medfører den sterke besøksveksten utfordringer knyttet til blant annet boligmarked, trafikk, infrastruktur og naturbelastning.
Innbyggerundersøkelsen viser at befolkningen har et nyansert syn på turismen. Et tydelig flertall mener reiselivet bidrar positivt til lokal verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som mange opplever ulemper knyttet til veksten. Omtrent syv av ti innbyggere oppgir at turismen har både positive og negative konsekvenser for lokalsamfunnet.
Undersøkelsen viser samtidig at 83 prosent opplever økte køer og trafikkutfordringer som følge av turismen, 81 prosent mener turismen gjør det mindre trygt å ferdes på veiene, og 47 prosent oppgir at de tidvis føler seg fremmede i eget nærmiljø. Dette understreker at reiselivets videre utvikling må balansere hensynet til verdiskaping og besøksopplevelser med hensynet til lokal livskvalitet og samfunnets kapasitet.
Tromsø kommunes kunnskapsgrunnlag peker derfor på at framtidig utvikling i større grad bør bygge på kvalitet, lokal verdiskaping, lengre opphold og bedre besøksstyring, fremfor vekst i besøksvolum alene. Målet er et reiseliv som gir positive ringvirkninger for både næringsliv, lokalbefolkning og naturgrunnlag, og som utvikles innenfor reisemålets tålegrenser
Tromsø kommune har vedtatt plan for innføring av besøksbidrag etter behandling i kommunestyre onsdag 24. juni. Besøksbidraget skal bidra til finansiering av fellesgoder som infrastruktur, tilrettelegging og tiltak i områder med høyt besøkstrykk, og styrke håndteringen av økende besøksstrømmer i kommunen.
Kunnskapsmiljø
Tromsø har en stor og voksende kunnskapsnæring som vekker internasjonal oppmerksomhet og som kan bidra stort i den store samfunnsomstillingen vi står i. Vi er for eksempel langt fremme på forskning og teknologi knyttet til jord- og romovervåkningstjenester, droner, biologi og kunstig intelligens.
Mer om kunnskapsmiljøene
Det finnes muligheter for ytterligere forskningsbasert kommersialisering og realisering av nye verdikjeder, som innenfor grønne havner og skipsfart, havbruk og fornybar energi. Norinnova er i den forbindelse et av Nord-Norges største kompetansemiljøer knyttet til kommersialisering av forskning og innovasjon. Store forskningsmiljøer samles under UiT-paraplyen og i og rundt Framsenteret.
For å sikre et robust næringsliv i kommunen, må disse miljøene bevares og styrkes. Det vil hjelpe for å tiltrekke kommunen kloke hoder og kunnskapsaktører som kan styrke Tromsøs posisjon som en kunnskapsby.
- Kunnskapsmiljøer i Tromsø: UIT Norges arktiske universitet, Framsenteret, Norsk Polarinstitutt, NINA, NIBIO, Tromsø Museum, Polarmuseet, NORCE.
Romfart og jordobservasjoner
Tromsø kommune, UiT og Kongsberg Satellitt Services (KSAT) eier sammen Jordobservasjon Tromsø AS. Selskapet arbeider med å etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø.
Satelittobservasjonstjenester som overvåkning av klima- og miljøaktiviteter som ulovlig fiske, avskoging og forurensning er viktige for å sikre en bærekraftig næringsutvikling. Dette senteret skal øke verdiskaping, utvikle kunnskap og utnytte det eksisterende kompetansemiljøet for romteknologi som allerede er etablert i Tromsøregionen.
- Du kan lese mer om prosjektet på UiT sine nettsider.
