Tromsø har vedtatt besøksbidrag: Skal sikre bærekraftig vekst i reiselivet

Besøksbidraget skal bidra til finansiering av fellesgoder som infrastruktur, tilrettelegging og tiltak i områder med høyt besøkstrykk, og styrke håndteringen av økende besøksstrømmer i kommunen.

– Reiselivet er en svært viktig næring for Tromsø, og veksten har gitt oss arbeidsplasser, aktivitet og internasjonal oppmerksomhet. Samtidig ser vi at økt besøk også gir større belastning på infrastruktur, natur og lokalsamfunn. Med besøksbidraget får vi et verktøy som gjør det mulig å finansiere endel tiltak som kommer både innbyggere, næringsliv og besøkende til gode, sier Helga Bårdsdatter Kristiansen, bærekraftsrådgiver i Tromsø kommune.

Grunnlag for videre arbeid

Saken har vært gjennom politisk behandling i flere trinn gjennom juni:

• 9. juni i miljø-, idrett-, kultur- og samfunnsutviklingsutvalget
• 16. juni i formannskapet
• 24. juni i kommunestyret

I forkant av og underveis i arbeidet med planen har reiselivsnæringen vært tett involvert gjennom dialogmøter og skriftlige innspill. Planen danner grunnlaget for innføring av en overnattingsavgift fra 1. januar 2027.

Et bredt kunnskapsgrunnlag

Planen bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag, blant annet fra en omfattende innbyggerundersøkelse og kommunens tåleevneanalyse, som har kartlagt hvordan økt turisme påvirker lokalsamfunn, natur og infrastruktur.

Med vedtaket klart vil Tromsø kommune sende planen til Nærings- og fiskeridepartementet for godkjenning 1. juli 2026. Før avgiften kan tre i kraft, må planen godkjennes av departementet.

Reiseliv: en viktig næring for Tromsø

Bakgrunnen for vedtaket er den sterke veksten i reiselivet i Tromsø. Reiseliv er i dag en av kommunens viktigste næringer, og spiller en sentral rolle for både verdiskaping, sysselsetting og utviklingen av lokalsamfunn i hele kommunen.

Næringen bidrar til aktivitet i både byområder og distrikter, skaper arbeidsplasser og har vært avgjørende for å gjøre Tromsø til en attraktiv destinasjon både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig har veksten i perioder vært så sterk at den utfordrer kapasiteten flere steder i kommunen.

En fellesgode

Et sentralt prinsipp i ordningen er at inntektene fra besøksbidraget skal benyttes til reiselivsrelaterte fellesgoder.

Midlene skal gå til tiltak som kommer både innbyggere og besøkende til gode. Dette omfatter både planlegging og styring av besøksutviklingen, samt informasjon og veiledning til besøkende. Konkrete tiltak som bedre skilting, avfallshåndtering, toaletter, transportløsninger og tiltak som bidrar til å styre ferdsel og redusere belastning i sårbare områder blir viktige oppgaver.

Ny modell for bruk av midlene

Som en del av planen innføres også en ny modell for hvordan midlene skal forvaltes. Midlene fordeles gjennom en kombinasjon av politisk styring og kunnskapsbaserte prioriteringer. Et administrativt sekretariat skal forberede saker og følge opp tiltak, mens reisemålsledelsen fungerer som et rådgivende fagmiljø før avgjørelsene skjer politisk. En begrenset andel av midlene skal også gjøres søkbare, for å legge til rette for lokale initiativ og tiltak.

Veien videre

Tromsø kommune starter nå arbeidet med å utforme en lokal forskrift som må være på plass før overnattingsavgiften kan innføres. Kommunen følger tett med arbeidet som pågår nasjonalt i regi av KS, der det utvikles løsninger for hvordan besøksbidraget skal kreves inn i praksis. Målet er å få på plass en ordning som er effektiv, forutsigbar og enkel å håndtere, både for kommunen og aktørene i reiselivet.