Trolldomsfjellet
Regine har et ganske ambisiøst leseprosjekt for sommeren. Hun skriver:
Boka Empusion av Olga Tokarczuk kom ut i år og den er sagt å være satirisk spinoff til Trolldomsfjellet av Thomas Mann. Boka er også beskrevet som en kurbadsgrøsser, noen som høres helt vilt ut, men så er grøss også veldig min sjanger. MEN jeg tror ikke jeg kommer til å få til -- med god samvittighet -- å lese boka uten å kjenne til Trolldomsfjellet bedre, og hvordan kan man bedre bli kjent med ei bok enn å LESE DEN! Trolldomsfjellet er en kort liten sak på bare 730 sider, så det blir en fin ettermiddag i sommersola ... Så blir det full rulle med Empusion, for å finne ut hva en kurbadgrøsser egentlig er.
Det perfekte
Anja har sett seg ut (minst) tre bøker hun skal lese i sommer. Hun skriver:
På lista mi står blant annet Vincenzo Latronicos Det perfekte, omtalt av kritikere som den store ‘milleniumsromanen.’ Jeg tror dette er en skarpsynt og detaljrik roman som både ironiserer over, men også treffende beskriver, kontrastene mellom ideal og virkelighet – spesielt for en generasjon så tett innvevd i det O store internettet.
The fury of the gods
Jeg skal også videre inn i det rå, voldelige og actionspekkede fantasy-universet til John Gwynne. The Fury of the Gods er siste bok i hans norrøn-inspirerte trilogi om maktkampene som utfolder seg i Vigrið - en radbrukket verden hvor døde guder ikke forblir døde og magien deres er høyst levende i deres menneskelige etterkommere. Et stort og friskt rollegalleri, mye spenning og ikke minst slåssing.
Bli med på vikingtokt! Du kan starte med The Shadow of the Gods.
Slutten og begynnelsen
Dikt hører sommeren til! Kort, forfriskende og vondt-godt, som et sprang gjennom vannsprederen. Jeg velger meg Wislawa Szymborska og Slutten og begynnelsen: utvalgte dikt 1945-1993, og håper på en like god leseopplevelse som jeg hadde med den fabelaktige Livet er den eneste måten: dikt 2002-2012. Få kan som Szymborska vende vår oppmerksomhet mot de små, viktige tingene så vel som de store, i et konsist og forståelig språk. Hun skriver med varme, humor og humanisme, og gir meg stadig nye måter å se på.
Schattenfroh
Tony skal prøve seg på en bok i hvert fall forlaget mener er en grensesprengende romanutgivelse, nemlig Schattenfroh. Han skriver:
Sommerferien er tiden for å gi seg i kast med alle disse mursteinene som står i bokhylla og gir deg dårlig samvittighet fordi du liksom aldri finner tiden til dem ellers, på samme måte som høsten er tiden for å skamme seg over at man ga opp et par hundre sider inn i nevnte mursteiner fordi den stekende solen, lukten av grillmat og kamikazemåker gjorde det praktisk talt umulig å konsentrere seg om jødisk mystisisme, renessansekunst, det underbevisstes irrganger, kartensianske onde demoner, den tyske reformasjonen og en uendelig mengde andre ting dette postmoderne helvetet av en roman visstnok beskjeftiger seg med. Det er virkelig, virkelig, virkelig håpløst og vi gir oss ikke, for det sies at det også er opptil flere usedvanlig slappe ordspill i denne boka. Ønsk meg lykke til.